One step behind…

Endelig på hils med Jonas!:)

July 14th, 2013 by admin

Dette er historien om da jeg endelig fikk hilse på super-Jonas

Det er en Torsdag morgen. Klokken nærmer seg ni.

Jeg har ankommet Røde Kors lokaler og funnet meg en strategisk OK plass for mini-konferansen om frivelig sektor som straks følger.

Jeg er der alene. Legger fort merke til at klientellet er “toptungt”. Alle der gjør som forventet samt oppfører seg som forventet. Som forventet. Ingen tegn til revolusjon.

Greit nok, tenker jeg.

Etter et par minutter er jeg litt usikker på om valg av plass var bra eller ikke. Men, bestemmer meg for å ikke tenke mer over det.

Så like før ni kommer Jonas (som han foretrakk å bli kalt for anledningen) strentende inn, forbi meg, hilser på et par folk på veien, og finner plassen sin.

Han er ikke forsinket? Tenker jeg. Det var merkelig., Han bruker nesten alltid å komme forsent. .

Men, ok.

I dag hadde jeg bestemt meg for å faktisk gå og hilse på han. Det har vært på min “bucket list” de siste par årene. Etter å ha mistet første sjanse til å faktisk hilse på Jonas (Europaseminar 2011), andre sjanse (dialogmøte i UD 2012), skulle jeg ikke la denne sjanse gå ifra meg.

jonas

Den første pausen.

Jeg tenkte. OK, bare gå bort og si “hei, hyggelig å endelig få hilse på deg”. Hvor vanskelig kan det være?

Jeg går med faste skritt mot der hvor han står og snakker med noen andre. Stiller meg nærme, men ikke FOR nærme. Han står med ryggen til. Jeg veksler noen kjappe blikk med mannen han snakker med, for å indikere at det FAKTISK er noen som står bak Jonas som vil snakke med han. Dette initierer en 30 sekunders prosess hvor Jonas sakte men sikkert roterer i min retning. Akkurat i det mulighet for kontakt oppstår, blir jeg overasket av et bakholdsangrep fra to kvinner som åpenbart kjenner han (Jonas Gahr Støre red.anm) fra før (hvis serdeles mange av folka som var der faktisk gjorde). Jeg ble med det lettere irritert over at de faktisk “snek” i køen, og ga dem noe litt sinte blikk i Jonases retning. Etter omtrent 20 sekunder klarte jeg fange oppmerksomheten hans (Jonas Gahr Støres red.amn) ved å forsiktig løfte lanken som et “hei Jonas” signal.

Han hadde ingen anelse om hvem jeg var (formoder jeg), eller at han har snakket med meg via twitter ved ganske mange anledninger. INGEN ANELSE.

Any who…

Jonas tok meg i hånden og sa (kanskje hei?). Uansett, jeg husker ikke. Men, det jeg husker. Han tok meg i hånden.Var litt forvirret (hvem i ALLE DAGER er det her?).

Men, OK.

Jeg viste hvem han var.

Høffelig og prof som forventet. Jeg ståtret frem noe sånt som “hei….ehm… hyggelig å ENDELIG å hilse på deg…!” og.. det var dessverre bare så langte jeg hadde “planlagt” seansen..

Idet jeg står der og holder han i håden blir jeg grepet av panikk og har ingen anelse om hvem jeg skal introdusere meg som. @xOneStepBehind? Min private konto? @aapradet kontoen hvis jeg representere idag? @Occupyoslo hvis han RTet for 1,5 år siden eller @norfowl hvis er den norske wikileaks-kontoen hvis han ikke følger….

Den som har snakket med han om WikiLeaks (@occupyoslo, @norfowl) da han jobbet i UD?

Instinktivt tenker jeg “ABORT MISSION”…. rewind, “ctrl-z, ctrl-z”. Men til min store forskrekkelse fungerer ikke slik i den såkalte virkeligheten. Forfjamset som jeg var, pekte jeg bare mot navnelappen min nevne organisasjonen jeg var der påvegne av i denne sammenhengen. Selv om den er den jeg har hatt minst kontakt med han igjennom. Ikke vet jeg om han skjønte, eller hva som skjedde… men det endte med at jeg klappet han på skuldra.. og han smatt kjapt tilbake til plassen sin.

Jeg gikk så og satte meg på plassen min. Ganske langt bak i lokalet. Jaja… tenkte jeg. Det der var awkward, men jeg fikk iallefall hilst på han. Its something!

Så var det tilbake til møtet.

Bla, bla, bla…

Anywho.

Tre timer senere.

Forsamlingen får beskjed om at Jonas MÅ gå 2 minutter på ett. Klokken 13.00 står han fremdeles på talerstolen.
Noen minutter senere. Etter at talen hans er ferdig…

Han løfter den imponerende skinn-vesken sin, fylt med aviser og viktige dokumenter, og brøyter seg forbi forsamlingen som er på vei ut av konferanserommet. Forbi meg. Jeg, opportunistisk som jeg er, setter opp farten noe, går vedsiden av han noen meter, og like før han løper ifra spøre jeg “Hvor skal du nå da?::)” Og Jonas bare”hæ?” Og jeg bare, “Hvor skal du nå?:)”. Så går det et par sekunder før han sier “Kirkens bymisjon (tror jeg) på grønland (tror jeg)”. Jeg sier “lykke til da:)” idet han løper fra meg. Ut i foajeaen. Der blir han brått stoppet av bekjente som fordrer klemming. Jeg tenker… my job here is done, og konsentrerer meg om å rydde påplass vannglasset mitt som jeg desverre hadde klart å miste en persilledusk oppi. (vil jo ikke lage trøbbel for vaske-folka)

Idet jeg går ut av bygningen, går/løper Jonas forbi ijgen. Jeg lar han selvfølgelig bare løpe. Vil jo ikke virke som en crazy stalker…

Jonas løper ca 5 meter forran meg. Jeg ser han viske livvakten sin inn i den pansrede livvakt-SUVen. Jonas selv løper vidre. Jeg blir stående/luskende bak litt forundret. Kanskje han skal gå/løpe dit?Til bymisjonen? På Grønland? Er jo ikke lange biten?

Pluttselig blir min tankerekke avbrutt av en rusende mottor, fra en pansret SUV retning meg. Full gass. Jeg skvetter til og kaster meg i det nermeste buskasset før SUVen hensysløst raser forbi der jeg akkurat stod. Lenger nede igata, fra min buskas-utsikt, kan jeg se Jonas sette seg inn i en ministerbil, som kjapt kjører avgårde med SUVen hakk i hel.

Jaja.

Det kunne iallefall ikke gått værre!

Epilog

Etter at jeg noen timer senere trygt hadde tatt meg hjem til min residence på Grønland, sendte jeg en melding til min o’store mentor og rådgiver Johan H. Andresen.. hvor jeg forklaret hva som hadde hendt og spurte om JEG hadde gjort noe galt. Var det galt av meg å klappe Jonas Gahr Støre på skuldra? Hvordan fungerer egentlig klapping på skuldra?

Hans svar var som alltid, særdeles forklarende og oppklarende, og jeg siterer…

ferd

End of story.

(Både jeg og Jonas overlevde)

Epilog del II

Jonas Gahr Støre’s respos til blog-posten:

971112_10151726914785600_541174792_n

Epilog del III

Men Jonas… “trist slutt”?  Vi overlevde jo og lever lykkelig ever after begge to.

The end

 



Posted in Politics

无觅相关文章插件